Dette kartet over Valderøya er datert 10.aug. 1612, altså vel 350 år gammelt, og henger på Ålesunds Museum. Museets direktør Ola Kvalsund påpeker at Jangaarden er en av de få gårdsnavn på kartet, og at tegneren derfor kanskje hadde forbindelse med gården. Navnet "Zinklar" er nevnt i innskriftsrammen på kartet - 1612 var det år skotten Sinclair dro gjennom Møre på vei til Gudbrandsdalen. I 1612 kom også den hollandske kaptein Jan van Monkhoven med sine soldater og stanset på Valderøy. I gamle dager antok man at navnet Jangaard var av hollandsk opprinnelse, og kanskje er det like riktig at navnet skriver seg fra Jan van Monkhovens strandhugg som fra Jahn Jørgensens kjøpmannskap på gården.

	JANGARDEN heter gården i dagligtale, men i de historiske skrifter heter den Jangaarden, og Jangaard er familienavnet. Jangaarden ligger på det sydøstlige nes på Valderøya.
	På gården ligger en større gravhaug, "Kongshaugen", hvor etter sagnet neskongen VALDER ble begravd og etter hvem Valderøya skal være oppkalt. I denne gravhaug er mange oldsaker funnet og befinner seg vesentlig i Bergens Museum. Fullstendig og systematisk utgraving er dessverre ikke gjort på "Kongshaugen", og da der nå er bygget et hus oppå den, lar det seg neppe gjøre. Med den beliggenhet Jangaarden har, midt i skipsleia og med utsikt over denne både nordover og sydover, er det rimelig at den i gamle dager var ett av de viktigste steder på øya som også gjør det sannsynlig at den var en neskonges gård. I en "Gardssoge for Giske og Valderøya" utgitt av Borgund og Giskes bygdeboknemd er Jangaarden oppført under eget hovedavsnitt og gårdsmatrikkel 184. Det viser seg at gårdsbruk på Giske og Valderøy først ble av betydning i det 16. Århundrede da utstykkingen av Giskegodset tok til. Giskeætta hadde gårdsbruk nok over hele landet og hovedsetet på Giske var kanskje nærmest en strategisk plassering hvilket også kunne gjelde neskongene. Nevnte "Gardssoge" befatter seg bare med gårdsbruk fra denne dyrkingsperiode og den sier bl.a at Jangaarden sannsynligvis var den første handelsplass på Valderøya. Den første handelsmann som nevnes der var Jørgen Pedersen omkring år 1600 og deretter hans sønn Jahn Jørgensen (1625 - 1690) som antas å ha gitt gården navnet Jangaarden. Jahn Jørgensen bygslet i 1645 hele Valderhaugstranda under Jangaarden. Da Valderhaugstranda ble oppdyrket, ble den med sin bedre beliggenhet og bedre havneforhold det mest sentrale sted på Valderøya. Det viktigste handelssted som lå på Laberget ved Jangarden, der Mulelidkaia er, ble utkonkurrert av handelsstedet på Løeg-garden og ble nedlagt i 1835 da eieren Elias Rønneberg døde. Elias Rønneberg var også losoldermann og hadde vel som nærmeste nabo til Jangarden en finger med ved ansettelse av oppsitterne på Jangarden som loser. Da Valderhaugstrand ble hovedbruk, ble Jangarden i 1752 skilt ut fra dette som særskilt gard. Husa på garden var da: "Våningshus med jarn kakkelomn, 5 vindu, innelukka sengestad, 2 kammers, kjøkken, ein sal og 2 andre sovekammer, borgstove, eldhus, sjøbu og naust, og garden fødde hest, 5 kyr, ei kvige, 1 kalv og 4 sauer." Et etter måten velstående bruk.