OLE KNUTSEN JANGAARD (1730-1798) overtok Jangaarden i 1772. Han kom fra Skodje og tilhørte en god gammel slekt på Ytterskodje som den senere Jangaardfamilie har hatt god forbindelse med. Ole Knutsen ble i 1772 gift med Berte Olsdotter Mauseidvåg. Deres sønn:
KNUT OLSEN JANGAARD (1775-1803) ble født på Jangaarden. Han ble los i 1795 bare 20 år gammel og tok i 1797 over garden etter sin far. Samme år giftet Knut seg med Dortea Olsdotter Giskegjærde f. 1772. Knut og Dortea hadde ingen sønner, men en datter Olave Knudsdatter som var utdannet til jordmor og ble gift i 1827 med Johan Andreas Pedersen - Røyert-Johan - som eide Kongengt. 12 i Ålesund og var medlem av Ålesunds første bystyre. Deres datter Karen Andrea ble gift med gårdeier Jens Elias Berentsen. Deres sønn operasanger Jens Berentsen flyttet til Oslo, og hans datter Tutta Berentsen ble gift med sangeren Ernst Rolf og etter hans død med den svenske skuespiller Hasse Ekman.
Med Dortea Olsdotter kom den første Giskeslekt inn i Jangaardfamilien som det vil sees av slektstavle i fra Giske.
Knut Jangaard kom bort på sjøen i 1803 og Dortea som hadde en søster Gunhild gift på Husøy, reiste dit opp og hentet Peder Hansen som ny husbonde til Jangaarden.
PEDER HANSEN JANGAARD (1767-1848) spilte en betydelig rolle i den kommende utviklingsperiode på Valderøya. Det lille stedet Ålesund er nu begynt å røre på seg og ta mål av seg til Sunnmøres handelssentrum. Det hadde søkt om status som by, men måtte i første omgang nøye seg med å bli ladested, og det heter i lektor Kr. Bugge's Ålesunds Historie: " Ålesunds grenser: En følge av Stortingets beslutning av 30. Juni 1824 var at det nye ladesteds grenser skulle bestemmes, hvorfra en rett ble nedsatt på Helles 8. September samme år i Apotheker Peder Jalles Øwres hus. Retten bestod av Sorenskriver K.C.Krogh med Løytnant og Landbrukskonduktør F.C.Baade, fhv. Handelsmann Johan Luth og lodsene Hans Hansen Drevik og Peder Hansen Jangaard som lagrettemenn". Rettens protokoll og beskrivelse av åstedsbefaringen er meget vidløftig og er av atskillig interesse skriver Bugge, og den er innført i Nordre Søndmøres justitsprotokoll 1821-1827.
Den utstykking av Giskegodset som begynte på 1600-tallet førte med seg en livlig nydyrking både på Giske og på Valderøya og gikk hand i hand med en sterk utvikling av fiskeriene. De nye gårdbrukere skaffet seg egne båter og drev et intenst fiske, særlig torksefiske. Folk fra fastlandet, fra Borgund og fra fjordbygdene, kom ut til øyene og deltok i fisket og i fisketilvirkningen som ble etablert flere steder. Mange av disse ble fastboende og der ble en livlig innførsel av kvinnelig arbeidskraft. Fisket til havs med disse små båtene førte til et stort mannefall til sjøs, og hver vinter kom fiskere bort på sjøen. Det går fram av bygdesoga at når husmor eller husbonde på disse rydningsbruk falt fra , var den gjensittende rask på labben til å finne seg ny make. Det var kanskje mer "plass ledig" enn kjærlighet ved første blikk som var gjeldende i hine hårde dager.
Som før nevnt var Valderhaugstrand og Jangaarden en viktig handels- og losstasjon i hovedleden mellom Nord-Norge og Hansa-Bergen. Presten Hans Strøm sier i sin "Søndmørs Beskrivelse" at stedet "bliver ofte bsøgt, ei alene av skibe, for hvis skyld her altid opholder seg en eller flere Visiterere (toldere), men og av Jægte, nemlig især de Nordlandske Jægte, som altid maa seile her forbie, naar de 2 gange hver Sommer reise til og fra Bergen, saa at man her ofte kan have den Fornøielse paa en Gang at se 50 og flere Nord-Far Jægte eller Nordfarere seile forbie eller ligge for Anker".
Mange nålevende medlemmer av Jangaard-familien opplevde denne interessante periode med Nordlands-Jægtene liggende utenfor Jangaaden.
Dortea (eller Dåret og Dordi som hun også kaltes) og Peder Jangaards datter Hennige Pedersdotter Jangaard (1810-1891) ble gift med Lars Knutsen valderhaug (1801-1891) i 1831 og overtok Jangaardgjerdet på bygsel. Jangaardgjerdet ble i 1895 solgt til peder Olsen bakken og siden overtatt av hans sønn Ingvald.
Peder Hansen Jangaards familieavstamning på Husøy mangler da kirkebøkene brente med Aukra Kirkes brann. Peder og Dorteas sønn:
OLE MIKAL JANGAARD (1811-1897) var los og kaltes i dagligtale Jangard-Mikal. Han ble i 1833 gift med Synnøve Knutsdotter fra Ålesund (1803-1837). Ble gift annen gang med Johanne Knutsdatter Dimmesund fra Ulstein (1809-1891). Johannes foreldre var Knut Olssøn fra Eid i Nordfjordeid. De hadde bygslet stykke Åsen under prestegarden i Dimmesund. Johanne hadde flere søsken som ble gift i Ulstein, på Garnes, Kleven og Saunes hvor Jangaard-familien derigjennom har stor slekt.
På denne tiden fantes ingen rutebåter på Sunnmøre og når Jangaard-folket skulle til Ålesund eller andre steder måtte de ro. De hadde således flere båter i naustet - otring eller Sunnmørsbåt til fiske, storfæring og småfæring til småfiske og transport. Jangard-Mikal besøkte sin farss familie på Husøy i Ytre Romsdal og rodde da frem og tilbake - en ganske drøy rotur.
Johanne og Jangard-Mikal hadde ingen sønner, men 2 døtre. Dortea ble gift med kaptein P. Petersen i Ålesund og hadde sønnen Peter Petersen og en datter gift Einarsen. Datteren Synnøve (1842 - 1920) ble gardajente på Jangaarden og hentet sin husbonde fra Giske.