NILS KORNELIUS JANGAARD f. 21/3 1896, er Anne og Peter Jangaards yngste sønn. Etter middelskoleeksamen i 1912 uteksaminertes han fra Bergens Handelsgymnasium i 1914. Var ansatt i fiskeeksportforretninger i Ålesund i Ålesund til 1919, da han ble ansatt i et skipsmeglerfirma i Lisboa, Portugal. I 1922 ble han sekretær for Norges avdeling på Verdensutstillingen i Rio de Janeiro i anledning Brazils 100 års jubileum.Høsten 1922 ble han disponent for et skipsmeglerfirma i Oporto, Portugal. Kom tilbake til Ålesund og startet i 1925 eget eksportfirma i fiskebransjen. Startet i 1930 Jangaards Havfiskeselskap som utrustet en av de første norske ekspedisjonene til Grønland for frysing av fangsten ombord. Da Lars Christensen, Sandefjord, utrustet den store Thorlandsekspedisjonen for pelagisk fiske og frysing ombord ble han representant for denne ekspedisjonen som ble utrustet i Ålesund fra 1931 til 1938. I mellomkrigsårene (1930-1940) var han meget benyttet i næringsorganisasjoner i fiskebransjen. Var med å stifte De Norske Saltfiskeksportørers Landsforening og var dens første formann, var disponent for Klippfiskeeksportørenes salgsorganisasjon for Spania "Hispanor". Var med å stifte og var styremedlem i Norsk-Spansk Handelsselskap i Oslo m.v. Han foretok stadig reiser til Spania og Portugal og var i 1935 utsendt av norske myndigheter til Hellas og Egypt for markedsstudier. Nils Jangaard var i en årrekke korrespondent for Norges Handels- og Sjøfartstidende og avisens spesialkorrespondent i Rio de Janeiro (1922) og til koloniutstillingen i Sevilla og verdensutstillingen i Barcelona (1929).

I 1938 og 1939 var han rådgiver for Utenriksdepartementets forhandlere om handelsavtale med Franco-Spania. I Januar 1940 ble han av Handelsdepartementet sendt til Madrid for salgsforhandlinger om norsk klippfisk.

Ved den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940 var han i Madrid og meldte seg straks til tjeneste for det frie Norge. Tjenestegjorde i 1940 for Handelsdepartementet og Nortraship i Portugal. Ble høsten 1940 kalt til London. Denne beordring ble senere forandret til tjeneste ved Nortraship i New York og til slutt som visekonsul i Halifax, N.S. Canada, hvor han tiltrådte i februar 1941. Halifax var da de alliertes største krigshavn med anløp av et meget stort antall norske lasteskip og tankskip, med opprettelse av eget norsk hospital, sjømannshjem,kirke og rekonvalesenthjem i Chester, N.S. Han deltok i opprettelsen av disse etablissementer, var i lange tider "acting consul" og hadde i det hele tatt en krevede stiling i de verste krigsår.

Han var i 1943 (sammen med konsul Harald Juell) vert for Kronprins Olav og Kronprinsesse Mærtha under deres besøk i Halifax. Likeledes var statsminister Nygårdsvold og flere regjeringsmedlemmer på besøk i Halifax i disse år. Etter 3 års tjeneste i Halifax ble han beordret til Washington D.C som handelsattache under handelsråd Arne Skaug. Han var der medlem av de alliertes Combined Food Boards fiskerikomite og straks ette krigens slutt, medlem av FAO interimskomite, m.m. I mars 1946 var han en av Norges delegerte til Unrra-konferansen i Atlantic City og en av Norges delegerte til FAO's årskonferanse i København 1946. For øvrig deltok han som norsk utsending til en rekke internasjonale konferanser i USA, London, Norge, m.v. Sommeren 1947 ble han, etter overenskomst mellom norske myndigheter og FAO sendt til Roma for å representere FAO's fiskeriavdeling i Europa inntil FAO's hovedkontor kunne etableres i Roma. Ved krigens slutt i 1945 kom han hjem på et kort besøk og møtte sin familie etter 6 års adskillelse. Etter å ha feiret sølvbryllup med sin Borghild reiste de med de 2 ennå ugifte barn tilbake til USA, hvor han da var ansatt som fiskeriattache ved Norges Ambassade i Washington D.C.

I 1949 var hans oppdrag i utenrikstjenesten avsluttet og han overtok stillingen som adm. Direktør i Statens Fryseri i Ålesund.

Siden 1949 har han også vært benyttet i oppdrag til utlandet, av norske myndigheter som medlem av fiskerikomiteen i OEEC i Paris, av FAO til oppdrag i Øst-Pakistan (1954/55) og av OEEC for opprettelse av en fiskeriavdeling ved hovedkontoret i Paris. (1957/58).

I Norge har han vært medlem av en rekke styrer: for Prisutjevningsfondet for Sild, Eksportutvalget for Sild, Norsk Frossensild, Frionor - Norsk Frossenfisk A.L., stryemedlem i Sunnmøre Kreditbank og rådsmedlem i Nordmanns-Forbundet. Han var medlem av den norske handelsdelegasjon til Moskva i 1955 for avslutning av vår første handelsavtale med Russland etter krigen, i forbindelse med statsbesøk av statsminister Gerhardsen og handelsminister Arne Skaug, og også senere medlem av en handelsdelegasjon til Moskva.

Nils Jangaard giftet seg 25. September 1920 med Borghild Seljesæther f. 11/4 1899 i Ålesund. Hun var datter av handelsagent Ivar Seljesæter f. 28/6 1859 d. 6/6 1930) og hustru Ingeborg Slenes (f. 14/12 1872 d. 5/2 1910). Ivar var fra slektsgarden Seljeset i Indre Hornindal i Nordfjord. Slekstkrønikene sier at Seljeset var den første gården som ble bosatt igjen i Hornindal etter Svartedauden, som herjet i voldsomt i Nordfjord omkring 1350-årene. Krøniken sier at i Hornindal døde alle ut så nær som unggutten Jon Nilsson Seljeset. Han trodde han var den eneste overlevende i hele Nordfjord, men da han en dag gikk opp på fjellet Gullkoppen ovenfor Seljesetgårdene, så han røyk stige opp fra gårdstunet på Stauri i Stryn. Han gikk dit ned og fant der ei forskremt ung jente som den eneste overlevende i Stryn. De slo seg sammen, fikk barn og med disse og deres etterkommere bygde de opp igjen Stauri og Stryn. De heter videre at sønnesønn til Jon reiste tilbake over fjellet og tok opp igjen og ryddet Seljeset på nytt. Så langt sagn og historie og nå tilbake til den senere slekt.

Borghilds farfar Ivar d.e (1812-1899) var gift med Helga Rasmusdatter Svor (1817-1902). Eldste sønnen deres Ola overtok gården Seljeset, og en annen sønn, Knut (gift med Ragnhild Lødemel) fikk utskilt et stykke av gården. Hovedbruket er senere gått i arv til Olas sønn Iver som var gift med Eva Grodås, og deres sønn Ottar (f.1908) driver nå gården. Den ungdom som ikke fikk garden måtte søke opplæring og finne seg et yrke som best de kunne, og mulighetene i den dengang innestengte bygda var ikke store. Der utviklet seg dog i bygda et særpreget håndverksmiljø med smedarbeid og fin treskjærerkunst. Men boklig lærdom og utdannelse måtte de skaffe seg utenbygds og særlig i "hovedstaden" Bergen. Der var sterk trang og vilje til videre utdannelse i bygda, og ungdommen søkte den beste og for de fleste den eneste vei, nemlig underoffiserskolene. Således er der et relativt stort antall militærutdannede fra Indre Nordfjord og mange med viderutdannelse som lærere. Flere av disse er landskjente lærere.

I Hornindal ble der som vanlig den tid inngifte mellom de forskjellige større gårder i bygda. Det gjaldt også for Seljesetslekta og særlig er slektskapet konsentrert om Svorgårdene på Grodås. Som nevnt var Borghilds farfar Ivar d.e. gift medHelga Rasmusdatter Svor. Ivars søster, Ragnhild, ble gift med Rasmus Svor på Ytre Svor, og deres sønn er den kjente billedhugger Anders Svor som har fått sitt minnesmuseum på Grodås. Ivar d.e.s bror Ola Seljeset, ble også gift på Svor med Oline Larsdatter Svor og overtok med henne gården Indre Svor. De fikk 6 sønner son ble kjente lærere rundt i landet og de beholdt Seljesæternavnet i sine familienavn. En annen bror av Iver d.e., Anders og også en søster Anne Olsdatter, ble begge gift til Svor-gårdene, så disse kjente slektsgårder er nær knyttet til Slejesetslekten. Også fra Seljeset ble der utvandring til Amerika og kontakt vedlikeholdes også med disse familier.

Borghilds far, Ivar Seljesæter d.y. (f. 28/6 1859 -d. 6/6 1930) gikk også underoffiserskolen i bergen og fortsatte en del år i det militære. Han tok avskjed fra det militære etter å ha opparbeidet en agenturforretning i Ålesund som han drev til sin død. Ivars hug sto neppe til det militære yrke, heller ikke til forretningslivet. Hans interesse for, og kunnskaper i historie, litteratur og samfunnsspørsmål var sterkt utviklet, og med bedre utdannelsesmuligheter ville vel et akademisk yrke vært hans livsmål. Ivar var meget benyttet som foredragsholder i folkeakademier og andre foreninger for folkeopplysning.

Ivar ble i1896 gift med Ingeborg Slenes (f. 14/12 1872, d. 5/2 1910) fra Erisfjord i Romsdal. Ingeborgs far, Sæmund Bergset var fra Vistdal (f. ¼ 1850, d.25/10 1936) og giftet seg med Brit Slenes (f.12/1 1853, d. 7/6 1927) og overtok med henne Slenesgården i Erisfjord. Slenesgården var gammelt kongegods, men ble allerede i 1723 selveiende gård kjøpt av Anders Endresen Slenes og har senere vært i slektens eie.Sæmund og Brit fikk 4 sønner og 6 døtre. Den eldste sønnen Peder ble driftbestyrer i Molde og gift der, Ole og Simon er gift og bosatt i Minnesota, USA og Anders er ugift og bosatt i Erisfjord. Av døtrene reiste Karen, Thea og Anna til USA, mens Marie er bosatt i Erisfjord. Anne ble gift i Ålesund med kjøpmann Theodor Berg og Ingeborg altså med Ivar Selejesæter d.y. Slenesgården er nå i familien Theodor Bergs eie.

Ingeborg og Ivar fikk 3 barn - Ivar jr. maskiningeniør (f.19/6 1902, d 16/4 1946), Helga (f. (8/3 1897) og Borghild (f. 11/4 1899). Helga er gift med kjøpmann Andreas Giske (f. 12/1 1887) i Ålesund. De har 3 sønner, Jon, soussjef, gift og bosatt i Oslo, - Ivar, overlege gift og bosatt i Kristiansund og Arne, siviløkonom, gift og bosatt i Oslo. Andreas Giskes oldefar, Knut Pedersen Giske, var bror til Nils Jangaards oldemor, Anne Pedersdatter Giske (1760-1814) og Berte Knutsdatter (1772-1810).

Med Borghild føres bondeslekter fra Indre Nordfjord og fra Indre Romsdal inn i en typisk kyst- og sjømannsslekt på Sunnmøre og gir Jangaardfamilien nye verdifulle slektsegensakper.

Etter middelskoleeksamen utdannet Broghild seg til husmoryrket på Nordstrand Husmorskole i Oslo. Hun ble gift med Nils den 25/9 1920 og fulgte ham til Portugal, hvor han hadde oppholdt seg ett år. De var sammen der i 4 år og fikk sitt første barn, Bjørg, i Lisboa. Senere ble det 2 barn til, født i Norge. Ved okkupasjonen 9. April 1940 var Nils, som før nevnt, i Madrid og ble ute under krigen til høsten 1945. I disse 5 krigsårene var Borghild alene om oppdragelsen og ansvaret for deres 3 barn. Dette ansvar var en stor påkjenning som hun påtok seg og gjennomførte med enestående styrke og dyktighet som hennes etterslekt skal minnes. Ved krigens og okkupasjonens slutt i 1945 fulgte Borghild med sin mann til Washington D.C og senere Roma.

I USA hadde Borghild og Nils anledning til å hilse på sine tallrike slektninger der og knyttet nye og sterke bånd med dem.

Etter tilbakekomst til Ålesund i 1949 la forskjellige organisasjoner beslag på Borghilds arbeidskraft. Særlig interesserte hun seg for Ålesunds Sanitetsforening og for foreningens store humanitære virksomhet som Haukås Pleiehjem for åndssvake, Morks Minne - pleiehjem for eldre kvinner -, og hun var i flere år styremedlem i Sanitetsforeningen. Hun var også styremedlem i Ålesunds Handelsforenings Dameavdeling som bidro aktivt til bygging av foreningens aldershjem i Ålesund.

Borghild og Nils har 3 barn:

  1. Datter Bjørg (f. 21/10 1921 i Lisboa, Portugal er gift med Maurice Loe og bosatt i Ålesund. De har 4 barn: Harald, (f. 2/10 1942 som er siviløkonom og gift med Turid Sunde fra Spjelkavik - de har 2 barn. Nils-Peter, (f. 5/1 1945, og tvillingene Kirsti og Randi, (f. 18/9 1950)
  2. Sønn Peter Michael, f. i Ålesund 24/10/ 1927, gift med Margaret Vaughan og bosatt i Halifax N.S. Canada. De har 3 barn: Ingrid (f. 6/11 1957), Peter Christian, (f.5/10 1959), Thomas Nils (f.30/7 1964).
  3. Datter Ingrid, f. i Ålesund, 1/9 1932, som er tegner og gift med tegner Odd Ousland og bosatt på Nesoddtangen, Oslo. De har 4 barn: Bjørn f. 14/5 1959, Børge f. 31/5 1962 og tvillingene Ingeborg og Turid f. 8/4 1964.